Muskel- og skjelettlidelser plager flest, koster mest og står for nær halvparten av det samlede sykefraværet. På tross av dette har den samlede forskningsinnsatsen på dette store sykdomsområdet vært svært beskjeden. Den har vært preget av liten interesse, lav status og kommet langt bak i køen når forskningsmidler fordeles. Samtidig øker kravene til at behandlingstiltakene har en dokumentert effekt.

Positiv trend!
- Den rapporten som nå foreligger er et stort skritt i riktig retning for å vise hva som i dag er dokumentert og ikke dokumentert innen kiropraktikken i dag, sier NKFs leder Øystein Ogre.

Bronfort et al har brukt randomiserte kontrollerte studier samt internasjonalt anerkjente retningslinjer som grunnlag for sine konklusjoner i rapporten. Professorene Scott Haldemann og Martin Underwood kommenterer rapporten i samme nummer. De setter rapporten i kontekst med den kritikk som nylig har blitt reist fra enkelte hold hvor det hevdes at kiropraktikk praktiseres på et sviktende kunnskapsgrunnlag. 

Kiropraktikk har siden profesjonenes spede begynnelse for over 100 år siden vunnet stor utbredelse verden over. Nærmere 10 % av Norges befolkning har fått kiropraktisk behandling i løpet av det siste året.

- Lidelser som ryggsmerter og hodepine er det den gjennomsnittlige norske kiropraktoren ser mest av. Det er derfor hyggelig å kunne konstatere at en vanlig norsk kiropraktopraksis i stor grad er evidensbasert slik det gjenspeiles i denne rapporten, sier NKF-lederen.

Likevel er det flere elementer ved rapporten som gir et unyansert bilde av hvordan kiropraktorer praktiserer. Ogre forteller at manipulasjon alene blir brukt som et for sterkt parameter om kiropraktikk fungerer eller ikke. Råd, veiledning og øvelser er vel så viktig i en kiropraktors hverdag, og utgjør det man kalle moderne kiropraktisk behandling. Flere studier burde ha med også disse behandlingsstrategiene for å vurdere om kiropraktikk er effektivt.

Randomiserte kontrollerte studier er så langt den mest anerkjente studieformen for å vurdere effekten av en behandling. Dette fungerer meget bra når man skal vurdere effekten av en medisin. Det er lett å gi en lure-medisin til kontrollgruppen. Når det gjelder å vurdere effekten av manipulasjon er det derimot vanskeligere. Hvor mye påvirkes kontrollgruppen av lure-manipulasjonen? Finnes det eventuelt andre metoder som er bedre egnet for å vurdere effekten av manipulasjon enn RCT studier?

- Vi synes det er positivt at kiropraktisk behandling har en dokumentert effekt på så mange lidelser. Det er ikke lenge siden dokumentasjon i vår hverdag var en mangelvare. Men det er fortsatt rom for forbedring, fortsetter Øystein Ogre. 

Hva er fortsettelsen?
Selv om det finnes diagnoser der manuell behandling foreløpig ikke har god nok dokumentert effekt, er ikke det det samme som å si at manuell behandling ikke hjelper mot disse diagnosene. Mange studier er for øyeblikket for små og av for dårlig kvalitet.

- Forskningen vil fortsette, og vi har flere og flere flinke kiropraktorer som velger en akademisk retning. Det blir spennende å se utviklingen fremover. Flere gode studier vil vise at kiropraktikk fungerer, og dette vil utvilsomt komme våre pasienter til gode. Inntil videre støtter vi oss til Haldemanns kommentar til rapporten: I de tilfellene der det ikke foreligger god nok dokumentasjon må man være åpne om det ovenfor pasienten, og ydmyke til resultat av behandling, avslutter Ogre.

Les abstrakt av rapporten her. Det er også mulighet for å laste ned hele artiklen.

Les kommentarene til Scott Haldemann og Martin Underwood her.

Av Martin Wagle Due